Trykktapsfordeling i hele sengedybden, og utviklingen av denne, er en viktig faktor i drift av en filterseng. Trykktapsfordelingen gjenspeiler med andre ord ønsket fordeling av avsetninger og partikler i sengedybden. Dersom en driver en filtreringsprosess så lenge – og til så høye trykktap – at det oppstår undertrykk (dvs. lavere trykk enn atmosfæretrykk 10 mvs) i deler av sengen, vil det kunne frigjøres gass (luft) i vannet som mikroskopiske bobler. Dette bør unngås, siden disse små luftboblene vil kunne holde seg lenge i vannmassene, videre kan dette påvirke målenøyaktigheten til on-line målinger som overvåker vannbehandlingen. Eksempelvis turbiditetsmålinger på utløpet fra filterenheten og etterfølgende vannkvalitetsmålinger og behandlingstrinn (UV-transmisjon, UV-intensitet, osv.) Videre er det viktig at den hydrauliske gradienten til enhver tid, og på et hvert sted i filtersengen, er en funksjon av den initiale hydrauliske gradienten H0 (trykktap i ren filterseng) og den lokale avsetningen av partikler. En kan derfor få et godt bilde av fordelingen av avsatte partikler med dybden i en filterseng ved å benytte et sett trykktransmittere for å måle trykket og bergene trykktapet ved ulike dyp i filtersengen mens filtreringssekvensen pågår. I video viser det initielle trykktapet H0 (ren filterseng, t = 0) og det totale trykktapet gjennom sengen etter ulike driftstider t. Det totale trykktapet vil etter en tid kunne nå den disponible trykkhøyden (Hlimit), hvoretter man ikke lenger har noen gradient som kan drive vannet gjennom sengen og filtreringen vil da stoppe opp